Av Eirin Winje, Psykologspesialist & Ph.D. 

Kort sagt:

• Ved anoreksi sitter frykten, kroppsmisnøyen og depresjonen som regel igjen etter at vekten er normalisert.
• Nesten tre av fire som fullførte behandlingen i denne studien, fikk normale skårer for spiseforstyrrelse og depresjon. De spiste ketogent i 14 uker, i tillegg til vanlig oppfølging.
• Studien hadde ingen kontrollgruppe, men funnene er lovende nok til at de bør tas på alvor og testes videre.

Anoreksi er en av de mest alvorlige og langvarige psykiske lidelsene vi har. Mellom 9 og 52% får tilbakefall og dødeligheten er nesten seks ganger høyere enn forventet. Og én av fem av dem som dør, har tatt sitt eget liv. 

Et av de største problemene i behandlingen er at normalisering av vekten ikke i seg selv fører til at pasienten blir frisk. De psykologiske symptomene fortsetter ofte. Mange har fortsatt sterk frykt for å spise og for å legge på seg, misnøye med kroppen og bekymring for figur og vekt, også lenge etter at vekten er normalisert. Det er nettopp disse symptomene som bidrar til selvmordsfare og tilbakefall. Dessverre finnes det ingen godkjente legemidler og kunnskapsgrunnlaget for hvilken terapi som fungerer best, er svakt. Vi trenger nye spor.

Hva studien undersøkte

Frank og kolleger (2026) testet om ketogen kost var gjennomførbar og trygg for 22 voksne kvinner med anoreksi. Damene hadde i snitt vært syke i over 10 år. De spiste ketogent kosthold i 14 uker, med ukentlig oppfølging av psykiater og ernæringsfysiolog.

Med ketogent kosthold mener jeg et kosthold som

1. sikrer nok essensielle næringsstoffer,
2. reduserer stoffer som kan gi problemer i dagens mengder, som karbohydrater, og
3. sikrer tilgang til nok energi ved å optimalisere insulinvirkningen og la kroppen produsere ketoner. 

Målet er å støtte hjernens biologiske arbeidsvilkår.

Svaret på gjennomførbarhet og sikkerhet var positivt. 18 av 22 fullførte, ingen alvorlige uønskede hendelser ble rapportert, bivirkningene var milde og borte ved slutten av studien. Og snittvekten holdt seg stabil.

Store og klinisk betydningsfulle endringer

Spiseforstyrrelsessymptomene, målt med spørreskjemaet EDE-Q, falt i snitt fra 4,11 til 1,72. Det er godt under grenseverdien for anoreksi på 2,09. Hele 13 av de 18 som fullførte, hadde skårer i normalområdet ved slutten av studien. Til sammenligning gikk EDE-Q i et dagbehandlingsprogram for voksne med anoreksi fra 4,08 til 3,09 etter over et halvt år med behandling (Li mfl., 2020). Gruppene er ikke direkte sammenlignbare, men forskjellen sier noe om hvor store endringene i denne studien er.

Bedringen stoppet ikke ved spiseforstyrrelsen. Depresjonsskåren på BDI- II  falt fra 29,7 (alvorlig) til 6,9 (minimal) og alle som fullførte, fikk lavere skår. Effektstørrelsen, Cohens d, var 1,92. Til hjelp: en d på 0,8 regnes vanligvis som en stor effekt, så dette er mer enn dobbelt så mye.

Også jaget etter å bli tynnere (målt med EDI-III), som henger tett sammen med frykten for vektøkning, gikk tydelig ned, fra 20,9 til 13,6 (d = 1,14). Kroppsmisnøyen (EDI-III) falt også tydelig; fra 29,1 til 18,8 (d = 1,28). Effektstørrelsene gjelder de 18 som fullførte, og tre måneder etter studien var symptomene fortsatt lavere enn ved start. 

Nesten tre av fire gikk altså fra sterke symptomer på spiseforstyrrelser og depresjon til normalområdet. Det er ganske oppsiktsvekkende!

Hvorfor dette angår psykisk helse

Dette er så viktig fordi bedringen gjaldt nettopp det vektnormalisering ofte ikke når: frykten, kroppsbildet, depresjonen og angsten. Ikke alle ble bedre. De som fortsatt hadde mye symptomer ved slutten av observasjonen, hadde lavere selvfølelse da studien startet. Kosten alene er altså ikke nok. Det psykologiske arbeidet er fortsatt sentralt. Kostendringen kom i tillegg til vanlig oppfølging, ikke i stedet for. Så vi må fremdeles både jobbe med ernæringsmessige og psykologiske tiltak.  

Min mening

Dette er kvinner som i snitt har vært syke i over ti år, og som allerede hadde normal eller nesten normal vekt. Likevel satt frykten, kroppsmisnøyen og depresjonen igjen. Først etter 14 uker med ketogent kosthold slapp de psykologiske symptomene virkelig taket.

Dette kan bidra til å utvide forståelsen og behandlingen av spiseforstyrrelser. For kanskje er det slik at når man kommer i ernæringsketose, så endres tankene og følelsene, og det blir lettere å styre egen atferd. Da først kan de som er rammet av anoreksi spise uten å lide samtidig, og endelig kan de faktisk få lettere dager.

Jeg synes dette gir mening. Hjernens biologiske arbeidsvilkår må tas bedre hensyn til, også når vi behandler anoreksi. 

Lurer du på om dette kan være aktuelt for deg eller noen du kjenner? Ta gjerne med studien til behandleren din og be om at dere ser nærmere på den sammen. Du har rett til å medvirke i din egen behandling. Eller kjenner du noen som jobber med spiseforstyrrelser? Del gjerne. 

Og husk: dette er til informasjon og inspirasjon, ikke individuelle medisinske råd. 

Referanser: 

• Frank, G. K. W., Scolnick, B., Beckwith, C., Shott, M. E., Kilty, S., Swindle, S., Lutter, M., & Rho, J. M. (2026). Symptom impact and safety of ketogenic therapy in adults with anorexia nervosa: A feasibility trial. Communications Medicine, 6(1), Article 315. doi.org
• Li, Z., Dandil, Y., Toloza, C., Carr, A., Oyeleye, O., Kinnaird, E., & Tchanturia, K. (2020). Measuring clinical efficacy through the lens of audit data in different adult eating disorder treatment programmes. Frontiers in Psychiatry, 11, Article 599945. doi.org