Kritikk

Her er det tre fallgruver: 

1. Appell til autoritet
   "Bare leger eller ernæringsfysiologer kan si noe om kosthold."
   Her brukes tittel som en garanti for at et argument er sant, uten å vurdere innholdet. Men et argument blir ikke gyldig fordi det kommer fra en autoritet. Det må vurderes ut fra evidens og logikk.

2. Personangrep 
   "Du er bare psykolog, derfor tar vi deg ikke seriøst når du snakker om matens betydning for psykisk helse."
   Her angripes personen i stedet for å møte innholdet. Man forsøker å diskreditere argumentet ved å vise til avsenderens bakgrunn, i stedet for å drøfte det faglige.

3. Falsk dikotomi
   "Enten er du lege eller ernæringsfysiolog; ellers bør du ikke uttale deg."
   Her settes opp et kunstig enten/eller-valg som ekskluderer hele det tverrfaglige landskapet: psykologi, biokjemi, antropologi, nevrovitenskap, evolusjonsbiologi m.m.

Hvorfor jeg velger å uttale meg

Stadig flere blir både fysisk og psykisk syke. Og altfor mange forblir syke, selv med god motivasjon og tilgang på kvalifisert hjelp. Men når folk gjør "alt riktig" og fortsatt ikke blir bedre, må vi tørre å stille et ubehagelig spørsmål:

Hva om det ikke er pasientene det er noe galt med, men kunnskapen vi bygger behandlingen på?

Som helsepersonell har jeg sett dette fra innsiden. Og jeg har opplevd det selv som pasient. 

Det er ikke kontroversielt at samtaleterapi ikke hjelper dersom hjernen mangler energi eller essensielle næringsstoffer. Så derfor bør psykologer også engasjere seg. 

Når gamle sannheter ikke gir god nok helse, for mange nok og lenge nok, må vi lete etter nye tilnærminger.

Her er det tre fallgruver:

1. Personangrep (motiv)
   "Du gjør dette bare for pengene, derfor kan vi ikke stole på deg."
   Dette er en klassisk avledning. Men et faglig argument blir ikke mindre sant fordi man tjener penger på å formidle det. Det avgjørende er om det er faglig holdbart og etterprøvbart.

2. Dobbeltstandard
   "Du kritiserer industrien for fokus på profitt, men du tjener jo penger selv!"
   Her sammenlignes en enkeltpersons faglige arbeid med aktører som har milliardbudsjetter og dokumentert påvirkningskraft på forskning og retningslinjer. Det er forskjell på åpen fagformidling og skjult markedsmakt. 

3. Ugyldig generalisering
   "Alle som tar betalt for helseinformasjon er ute etter profitt."
   Dette overser at leger, psykologer, ernæringsfysiologer, forskere og helseaktører flest også får betalt for arbeidet sitt. Enten via det offentlige eller privat. Å ta betalt for faglig arbeid er helt normalt, det er ikke et bevis på kynisme, manipulasjon eller løgn. Å kunne tjene penger er en forutsetning for å kunne drive kunnskapsformidling over tid.

Hvorfor jeg velger å ta betalt

Jeg er helsepersonell, og dette er jobben min. Å formidle kunnskap og bygge nye veier for bedre helse krever både idealisme og evne til å forsørge egen familie.

Når jeg kritiserer mat- og legemiddelindustrien, handler det ikke om at de tjener penger i seg selv, men om hvordan pengene tjenes: gjennom kynisk masseproduksjon, villedende markedsføring og intens påvirkning av forskning og politikk.

Helsepersonell som jobber i det offentlige tjener også penger, men det er da skattebetalernes penger som brukes. Noen tar også oppdrag fra matindustrien og legemiddelindustrien. 

Min inntekt kommer fra timer, kurs og bøker jeg selv utvikler og selger. De som velger å kjøpe mine tjenester bestemmer det selv, og får tjenester direkte av meg og jeg gjør alt jeg kan for at de skal vite hva de får. 

Jeg lever av å bruke tid og kompetanse på å gjøre kunnskap tilgjengelig. Noe deler jeg gratis og noe tar jeg penger for.

Det er en helt annen virkelighet enn en industri som tjener milliarder på produkter som i mange tilfeller bidrar til sykdom og gjør folk avhengige av produktene. 

Her er det tre fallgruver:

1. Stråmannsargument
   "Du prøver å late som du er lege."
   Dette er en feiltolkning. Jeg presenterer meg tydelig som psykolog med doktorgrad i psykologi. Her legges det ord i munnen på meg og argumenteres mot en påstand jeg aldri har fremmet.

2. Personangrep (Motiv)
   "Du bruker tittelen 'Dr.' for å manipulere folk."
   Her angripes intensjonen min. Det antydes at jeg er uærlig, fremfor å vurdere det faglige grunnlaget i det jeg formidler og det faktum at min tittel faktisk doktor. Å tillegge folk dårlige motiver i stedet for å diskutere sak, avsporer samtalen og svekker kvaliteten på debatten. 

3. Appell til indignasjon
   "Dette er uetisk! Folk kan bli lurt!"
   Denne reaksjonen appellerer til følelser som sinne og mistro. Moralsk forargelse er ikke det samme som saklig kritikk. Og å skape negativ stemning er ikke det samme som å argumentere.

Hvorfor jeg bruker tittelen "Dr."

Jeg har en doktorgrad (Ph.D.) i psykologi, og det gir meg rett til å bruke tittelen "Dr." Dette er helt vanlig i akademia og i internasjonale miljøer. Det signaliserer forskningskompetanse og dybdekunnskap i mitt fagfelt.

Tittelen "Dr." stammer fra det latinske docere som betyr å undervise. Jeg bruker tittelen for å signalisere at jeg har brukt mange år på å kvalifisere meg til å undervise, formidle og forske.

Jeg har aldri utgitt meg for å være lege, ernæringsfysiolog, kokk eller jurist. At andre med doktorgrader ikke bruker sin tittel er ikke et gyldig argument for at jeg ikke skal gjøre det. Heller ikke at folk ikke vet at en doktorgrad kvalifiser for bruk av "dr.", kan jeg holdes ansvarlig for. 

Jeg er stolt over at jeg er både psykologspesialist og forsker. Denne kombinasjonen omtales ofte som dobbel kompetanse.

Og jeg følger internasjonal praksis ved å bruke en tittel jeg har gjort meg fortjent til. 

Her er det tre fallgruver:

1. Appell til autoritet (systemnivå)

    "Det er ikke i tråd med retningslinjene, derfor kan det ikke være riktig."
   Her brukes gjeldende anbefalinger som fasit, uten å åpne for at fagfeltet kan utvikle seg. For retningslinjer er ikke ufeilbarlige sannheter; de er tidsspesifikke konsensusdokumenter basert på tilgjengelig kunnskap på det tidspunktet. Historien viser at medisinske råd ofte må endres i møte med ny forskning og klinisk erfaring.

2. Falsk konsensus
   "Alle fagmiljøer er enige, det er du som tar feil."
   Dette antyder at det finnes én samlet og uforanderlig "vitenskapelig enighet", som ikke lenger tåler nyanser eller faglig uenighet. Men det er jo helt feil. For både nasjonalt og internasjonalt er det økende anerkjennelse av lavkarbo og ketogent kosthold både ved diabetes og psykisk helse. Når anerkjente fagmiljøer tolker kunnskapsgrunnlaget ulikt, bør det heller være en invitasjon til refleksjon enn til avvisning.

3. Status quo-bias
   "Slik har vi alltid gjort det – derfor er det riktig."
   Dette er en motstand mot endring, der det eksisterende anses som bedre bare fordi det er etablert. Men forskning og fagutvikling skjer nettopp ved å utfordre og forbedre det bestående. Og det er særlig viktig når pasienter ikke får den effekten de trenger fra dagens anbefalinger. Det er nettopp det å søke å falsifisere hypoteser som er god forskning. 

Hvorfor jeg velger å formidle – også når det utfordrer 

Det stemmer at det jeg formidler om ketogent kosthold ved psykisk helse, og for livskvalitet i hverdagen for folk med diabetes, ikke i dag er helt i tråd med norske kostholdsråd. Men det er nettopp når mange ikke blir friske, til tross for at de følger anbefalingene, at vi må stille spørsmålet:

Holder kunnskapsgrunnlaget godt nok mål – for mange nok?

Pasienter har etter loven rett til informasjon om ulike behandlingsalternativer og til å gi informert samtykke på bakgrunn av det. For meg blir det feil når folk som sliter i hverdagen ikke får vite om flere tilnærminger. Og ekstra feil at man ikke skal få snakke om det i fagmiljøene heller. 

Når mange ikke får nok effekt av hjelpen blir det etisk, faglig og juridisk nødvendig å vise at det finnes flere veier. Selv om de ikke (ennå) er fullt integrert i retningslinjene. Og husk, retningslinjer skal endres. 

Jeg formidler ikke for å skape splittelse, men for å fremme opplysning, valgfrihet og helhetlig helse. Retningslinjer må være levende dokumenter.

Faglig uenighet i og mellom fagfelt er en forutsetning for god helsehjelp. 

Og pasienters behov må være drivkraften bak fagutviklingen.