Kritikk

Her er det tre fallgruver: 

1. Appell til autoritet
   → "Bare leger eller ernæringsfysiologer kan si noe om kosthold."
   Her brukes tittel som en garanti for at et argument er sant, uten å vurdere innholdet. Men et argument blir ikke gyldig fordi det kommer fra en autoritet. Det må vurderes ut fra evidens og logikk.

2. Personangrep 
   → "Du er er bare psykolog – derfor tar vi deg ikke seriøst når du snakker om matens betydning for psykisk helse."
   Her angripes personen i stedet for å møte innholdet. Man forsøker å diskreditere argumentet ved å vise til avsenderens bakgrunn, i stedet for å drøfte det faglige.

3. Falsk dikotomi
   → "Enten er du lege eller ernæringsfysiolog – ellers bør du ikke uttale deg."
   Her settes opp et kunstig enten/eller-valg som ekskluderer hele det tverrfaglige landskapet: psykologi, biokjemi, antropologi, nevrovitenskap, evolusjonsbiologi m.m.

Hvorfor jeg velger uttale meg

Stadig flere blir både fysisk og psykisk syke. Og altfor mange forblir syke, selv med god motivasjon og tilgang på kvalifisert hjelp. Men når folk gjør "alt riktig" og fortsatt ikke blir bedre, må vi tørre å stille et ubehagelig spørsmål:

Hva om det ikke er pasientene det er noe galt med – men kunnskapen vi bygger behandlingen på?

Som helsepersonell har jeg sett dette fra innsiden. Og jeg har opplevd det selv som pasient. 

Det er ikke kontroversielt at samtaleterapi ikke hjelper dersom hjernen mangler energi eller essensielle næringsstoffer. Så psykologer bør også engasjere seg. 

For når gamle sannheter ikke gir god helse, må vi lete etter nye.

Her er det tre fallgruver:

1. Personangrep (motiv)
   → "Du gjør dette bare for pengene – derfor kan vi ikke stole på deg."
   Dette er en klassisk avledning. Men et argument blir ikke mindre sant fordi man tjener penger på å formidle det. Det avgjørende er om det er faglig holdbart og etterprøvbart.

2. Dobbeltstandard
   → "Du kritiserer industrien for profitt – men du tjener jo penger selv!"
   Her sammenlignes en enkeltpersons faglige arbeid med aktører som har milliardbudsjetter og dokumentert påvirkningskraft på forskning og retningslinjer. Det er forskjell på åpen fagformidling og skjult markedsmakt. 

3. Ugyldig generalisering
   → "Alle som tar betalt for helseinformasjon er ute etter profitt."
   Dette overser at leger, psykologer, ernæringsfysiologer, forskere og helseaktører flest også får betalt for arbeidet sitt. Enten via det offentlige eller privat. Å ta betalt for faglig arbeid er helt normalt, det er ikke et bevis på kynisme. Det er en forutsetning for å kunne drive kunnskapsformidling over tid.

Hvorfor jeg velger å ta betalt

Jeg er helsepersonell. Og dette er jobben min. Så enkelt er det.  Å bygge nye veier for bedre helse krever både idealisme og bærekraft. Jeg står trygt i begge. 

Her er det tre fallgruver:

1. Stråmannsargument
   → "Du prøver å late som du er lege."
   Dette er en feiltolkning. Jeg presenterer meg tydelig som psykolog med doktorgrad i psykologi. Her legges det ord i munnen på meg og argumenteres mot en påstand jeg aldri har fremmet.

2. Motivangrep (personangrep)
   → "Du bruker tittelen 'Dr.' for å manipulere folk."
   Her angripes intensjonen min og ikke innholdet i det jeg sier. Det antydes at jeg er uærlig, fremfor å vurdere det faglige grunnlaget i det jeg formidler. Å tillegge folk dårlige motiver i stedet for å diskutere sak, avsporer samtalen og svekker kvaliteten på debatten. 

3. Appell til indignasjon
   → "Dette er uetisk! Folk kan bli lurt!"
   Denne reaksjonen appellerer til følelser som sinne og mistro, uten å vise at noen faktisk har blitt forvirret eller skadelidende. For moralsk forargelse er ikke det samme som saklig kritikk. Og å skape negativ stemning er ikke det samme som å argumentere.

Hvorfor jeg bruker tittelen "Dr."

Jeg har en doktorgrad (Ph.D.) i psykologi, og det gir meg rett til å bruke tittelen "Dr." Dette er helt vanlig både i akademia og internasjonalt. Det signaliserer forskningskompetanse og dybdekunnskap i mitt fagfelt.

Jeg har aldri utgitt meg for å være lege. Jeg er stolt over at jeg er både psykologspesialist og forsker. Denne kombinasjonen omtales ofte som dobbel kompetanse: klinisk spesialisering og doktorgrad. 

VIsste du at tittelen "Dr." stammer fra det latinske docere – å undervise? Jeg bruker tittelen for å signalisere at jeg har brukt mange år på å kvalifisere meg til å undervise, formidle og forske.

Og jeg følger internasjonal praksis ved å bruke en tittel jeg har gjort meg fortjent til. 

Her er det tre fallgruver:

1. Appell til autoritet (systemnivå)
   → "Det er ikke i tråd med retningslinjene, derfor kan det ikke være riktig."
   Her brukes gjeldende anbefalinger som fasit, uten å åpne for at fagfeltet kan utvikle seg. For retningslinjer er ikke ufeilbarlige sannheter; de er tidsspesifikke konsensusdokumenter basert på tilgjengelig kunnskap på det tidspunktet. Historien viser at medisinske råd ofte må endres i møte med ny forskning og klinisk erfaring.

2. Falsk konsensus
   → "Alle fagmiljøer er enige – det er du som tar feil."
   Dette antyder at det finnes én samlet og uforanderlig "vitenskapelig enighet", som ikke lenger tåler nyanser eller faglig uenighet. Men det er jo helt feil. For både nasjonalt og internasjonalt er det økende anerkjennelse av lavkarbo og ketogent kosthold både ved diabetes og psykisk helse. Når anerkjente fagmiljøer tolker kunnskapsgrunnlaget ulikt, bør det heller være en invitasjon til refleksjon enn til avvisning.

3. Status quo-bias
   → "Slik har vi alltid gjort det – derfor er det riktig."
   Dette er en motstand mot endring, der det eksisterende anses som bedre bare fordi det er etablert. Men forskning og fagutvikling skjer nettopp ved å utfordre og forbedre det bestående. Og det er særlig viktig når pasienter ikke får den effekten de trenger fra dagens anbefalinger. Det er nettopp det å søke å falsifisere hypoteser som er god forskning. 

Hvorfor jeg velger å formidle – også når det utfordrer 

Det stemmer at det jeg formidler om ketogent kosthold ved psykisk helse, og for livskvalitet i hverdagen for folk med diabetes, ikke er helt i tråd med norske kostholdsråd. Men det er nettopp når mange ikke blir friske, til tross for at de følger anbefalingene, at vi må stille spørsmålet:

Holder kunnskapsgrunnlaget godt nok mål – for mange nok?

Pasienter har etter loven rett til informasjon om ulike behandlingsalternativer, og til å gi informert samtykke på bakgrunn av det.
Dette er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 4-1, som slår fast at pasienter skal få informasjon om sin helsetilstand, mulige tiltak, risiko og alternativer – slik at de kan ta informerte valg.

Når mange ikke får tilfredsstillende hjelp innenfor det etablerte, blir det etisk, faglig og juridisk nødvendig å vise at det finnes flere veier. Selv om de ikke (ennå) er fullt integrert i retningslinjene.

Jeg formidler ikke for å skape splittelse, men for å fremme opplysning, valgfrihet og helhetlig helse. Retningslinjer må være levende dokumenter.

Og pasienters behov må være drivkraften bak fagutviklingen.