Her er det tre fallgruver:
-
Appell til autoritet (systemnivÄ)
â "Det er ikke i trĂ„d med retningslinjene, derfor kan det ikke vĂŠre riktig."
Her brukes gjeldende anbefalinger som fasit, uten Ä Äpne for at fagfeltet kan utvikle seg. For retningslinjer er ikke ufeilbarlige sannheter; de er tidsspesifikke konsensusdokumenter basert pÄ tilgjengelig kunnskap pÄ det tidspunktet. Historien viser at medisinske rÄd ofte mÄ endres i mÞte med ny forskning og klinisk erfaring.
-
Falsk konsensus
â "Alle fagmiljĂžer er enige â det er du som tar feil."
Dette antyder at det finnes én samlet og uforanderlig "vitenskapelig enighet", som ikke lenger tÄler nyanser eller faglig uenighet. Men det er jo helt feil. For bÄde nasjonalt og internasjonalt er det Þkende anerkjennelse av lavkarbo og ketogent kosthold bÄde ved diabetes og psykisk helse. NÄr anerkjente fagmiljÞer tolker kunnskapsgrunnlaget ulikt, bÞr det heller vÊre en invitasjon til refleksjon enn til avvisning.
-
Status quo-bias
â "Slik har vi alltid gjort det â derfor er det riktig."
Dette er en motstand mot endring, der det eksisterende anses som bedre bare fordi det er etablert. Men forskning og fagutvikling skjer nettopp ved Ă„ utfordre og forbedre det bestĂ„ende. Og det er sĂŠrlig viktig nĂ„r pasienter ikke fĂ„r den effekten de trenger fra dagens anbefalinger. Det er nettopp det Ă„ sĂžke Ă„ falsifisere hypoteser som er god forskning.Â
Hvorfor jeg velger Ă„ formidle â ogsĂ„ nĂ„r det utfordrerÂ
Det stemmer at det jeg formidler om ketogent kosthold ved psykisk helse, og for livskvalitet i hverdagen for folk med diabetes, ikke i dag er helt i trÄd med norske kostholdsrÄd. Men det er nettopp nÄr mange ikke blir friske, til tross for at de fÞlger anbefalingene, at vi mÄ stille spÞrsmÄlet:
Holder kunnskapsgrunnlaget godt nok mĂ„l â for mange nok?
Pasienter har etter loven rett til informasjon om ulike behandlingsalternativer, og til Ă„ gi informert samtykke pĂ„ bakgrunn av det. For meg blir det feil nĂ„r folk som sliter i hverdagen ikke fĂ„r vite om flere tilnĂŠrminger. Og ekstra feil at man ikke skal fĂ„ snakke om det i fagmiljĂžene heller.Â
NĂ„r mange ikke fĂ„r tilfredsstillende hjelp innenfor det etablerte, blir det etisk, faglig og juridisk nĂždvendig Ă„ vise at det finnes flere veier. Selv om de ikke (ennĂ„) er fullt integrert i retningslinjene. Og husk, retningslinjer skal endres.Â
Jeg formidler ikke for Ä skape splittelse, men for Ä fremme opplysning, valgfrihet og helhetlig helse. Retningslinjer mÄ vÊre levende dokumenter.
Faglig uenighet i og mellom fagfelt er en forutsetning for god helsehjelp.Â
Og pasienters behov mÄ vÊre drivkraften bak fagutviklingen.