Velkommen til Psykologisk Salong
Hva finner du her:
I appen, så vil du finne to menyer. I den helt øverste menyen kommer du til en side der du får tilgang til følgende. I nettleseren, så er disse valgene til venstre.
- Feed: Her får du den siste aktiviteten fra alle temagruppene/circlene.
- Utfordringer: Her kommer det månedlige utfordringer, etter hvert.
- Meetups: Her møtes vi for det månedlige direktesendte nettmøtet og ukentlige mindfullness-økter.
- Arkiv: Her finner du oversikt over dine tilganger.
- Under Psykologisk salong, Masterclass, finner du videoleksjonene og en del ekstra informasjon og resurser.
- Om du har kjøpt nettkurset om endring, så finner du det under Endring: Psykologiske tips og triks.
- Hjem: Tar deg tilbake til denne siden.
- Temagrupper: Her er kan vi samle diskusjon
- I sirklene som starter med PS, er hovedsalongen i Psykologisk Salong.
- I sirklene som starter med T1D, samler vi samtalene som har med diabetes å gjøre. Kun de som er medlem i Psykologisk Salong, avdeling for deg med diabetes ser disse.
Hva er en Psykologisk Salong?
Denne Psykologiske Salongen er inspirert av "Salong". De opprinnelige Salongene oppstod i Europa, spesielt i Frankrike, på 1600- og 1700-tallet. De ble viktige arenaer for intellektuell og kulturell utveksling. De var ofte arrangert av velutdannede og innflytelsesrike kvinner kjent som salonnières, som åpnet sine hjem for kunstnere, forfattere, filosofer og andre tenkere. Dette gjorde salongene til en uformell møteplass hvor det ble ført dype diskusjoner om kunst, politikk, litteratur, vitenskap, filosofi og samfunnsspørsmål.
Salongene ble arrangert i private hjem, typisk i herskapshus eller luksuriøse byleiligheter, hvor gjestene kunne samles i et intimt, sosialt miljø. Disse møtene var ofte svært strukturerte, med bestemte temaer for kvelden og med en klar hensikt om å utveksle ideer. Selv om diskusjonene var spontane, ble de ofte ledet av vertinnen, som sørget for at samtalen fløt godt og at alle kunne delta.
Det er viktig å merke seg at salongene spilte en avgjørende rolle i spredningen av opplysningstidens ideer. Store tenkere som Voltaire, Rousseau, og Diderot deltok ofte i slike sammenkomster. Gjennom salongene kunne de diskutere nye ideer om frihet, likhet, samfunn og rettferdighet i en tid da mange slike konsepter var kontroversielle. Dette bidro til fremveksten av demokratiske tanker og frihet i Europa.
I tillegg til å være en arena for debatt og diskusjon, var salongene også steder for sosialt samvær, kunstnerisk inspirasjon og nettverksbygging. Mange kunstnere og forfattere fikk sine verker presentert i slike salonger før de ble publisert eller stilt ut offentlig, noe som gjorde dem til viktige arenaer for kulturell utvikling og innovasjon.
Med tiden spredte salongkonseptet seg til andre europeiske land, og de ble en modell for akademiske og intellektuelle møter også utenfor private hjem, slik som i kaffehus og litterære klubber. Men det var i den opprinnelige form, som en eksklusiv og sofistikert møteplass, at salongen virkelig blomstret og skapte en betydelig kulturell og intellektuell arv.